Otto Ugle hadde skrevet en lang liste. Han skulle rydde redet, finne kveldsmat, telle stjernene og besøke vennene sine før månen sto høyt. Derfor fløy han så fort gjennom skogen at fjærene strittet bakover. Men jo mer han skyndte seg, desto flere ting glemte han.
Ved bekken mistet Otto listen. Den landet på en stein midt i vannet. Skilpadden Tora så på ham. «Hvis du prøver å hente listen, telle stjerner og tenke på kveldsmat samtidig, blir vingene dine veldig slitne», sa hun. «Velg én ting først.»
Otto satte seg. Først trakk han pusten helt ned i magen. Så fant han en lang grein og fisket listen opp av vannet. Han tørket den i kveldssolen. Da han så på ordene igjen, oppdaget han at nesten ingenting hastet.
Han strøk ut stjernetellingen og skrev i stedet: Se på én stjerne. Han besøkte én venn og delte kveldsmaten med henne. Da de senere ryddet redet sammen, tok det bare halvparten så lang tid, og arbeidet føltes nesten som en lek.
Den kvelden satt Otto i åpningen av redet og så på én eneste stjerne. Den blinket rolig tilbake. Listen var ikke ferdig, men Otto var det. Han brettet vingene rundt seg og sovnet med god plass mellom tankene.