Det regnet i Bregneskogen. Dråpene trillet nedover bladene og falt med små plopp. Rufus Rev tok på seg den gule regnjakken, kneppet den helt opp og gikk ut. Han elsket lukten av våt jord og alle vanndammene som speilet himmelen.
Under et stort bregneblad satt Musse Mus. Kurven hennes lå på siden, og blåbærene fløt av gårde i en liten bekk. «Jeg skulle bake pai til mormor», sukket hun. Rufus satte seg på kne og brukte halen som en liten demning. Sammen reddet de bærene, ett etter ett.
Lenger fremme hørte de et forsiktig «au». Pinnsvin hadde satt seg fast under en våt grein. Rufus dyttet med begge potene, mens Musse fant en sterk pinne de kunne bruke som vippe. Sakte løftet greinen seg, og Pinnsvin rullet fri. Han takket og fortalte at han lette etter tørre kvister til peisen.
Under den gamle eika fant de en hel haug med tørre kvister. Ved siden av lå skogens største vanndam. Rufus tok sats, men stoppet og spurte: «Vil dere være med?» De stilte seg på rekke, telte til tre og hoppet. Plask! Vannet sprutet høyt, og alle tre lo.
Hjemme hos Pinnsvin tente de opp i peisen. Musse bakte blåbærpai, og Rufus hengte regnjakken ved døren. «Du fikk ikke gått turen alene», sa Musse. Rufus så på vennene sine og smilte. «Nei, den ble mye bedre enn det.» Utenfor trommet regnet en langsom godnattsang på taket.